tjukkas1

Søndag var det morsdag. Jeg våknet kl 10, og syntes det var rart jeg ikke hørte noen lyder av småen.

Sto opp. Ingen hjemme! Jeg hadde venta meg frokost på sengen, men her var det ingen å lage den til meg.

Da gubben og småen kom  hjem, fikk jeg vite at de hadde vært ute og akt. Fint det.

Jeg lagde min egen kjipe frokost. Havregryn med nøtter og bær. Må være sunn selv om det er morsdag.

Kvelden kom, og jeg ble mer og mer snurt. Han hadde glemt hele morsdagen, til tross for millioner av reklamer på tv, på senteret, i avisen, OVER ALT! "husk morsdag på søndag".

Fortjener jeg ikke å bli verdsatt? Gjør jeg ikke en god jobb som mor? Forlanger ikke mye, men et lite kort, frokost på sengen, NOE hadde vært fint.

Idag er det valentines dag. Hvert år har vi gitt hverandre en liten ting. Er ikke et must, men er fint å vise at man er glad i hverandre. Får ikke akkurat roser  hver uke.

Han kom hjem isted, jeg ga han en liten hjertesjokolade, og et fint kort jeg hadde laget selv der jeg skrev masse fint.

Tilbake fikk jeg, "hæ? valentines dag? hvordan skal jeg huske sånt?"

Før når jeg var slank og pen, husket han alltid sånt. Var flink å skrive søte meldinger, gi meg komplimanger og gjøre små romantiske ting i hverdagen.

Han er vel ikke like glad i meg lengre siden jeg blitt overvektig. Er jo det ytre som teller.

ELLER??

Disse vakre rosene fikk jeg i fjor, da han fortsatt var glad i meg...